TEK17: Krav til røykvarslere i boliger og borettslag

Mange som søker etter TEK17 røykvarsler, krav til røykvarsler eller røykvarsler borettslag, prøver egentlig å finne svar på det samme: Hva krever regelverket i nye boliger, og hva gjelder i eldre bygg? Svaret er at man må skille mellom byggtekniske krav ved oppføring og ombygging, og de generelle brannforebyggende kravene som gjelder i alle boliger. Denne artikkelen er en enkel forklaring på hovedreglene, ikke juridisk rådgivning.

Hva er TEK17?

TEK17 er byggteknisk forskrift. Den setter minimumskravene et byggverk må oppfylle for å kunne oppføres lovlig i Norge. Forskriften gjelder ikke bare ved nybygg, men også ved tiltak på eksisterende bygg. Ved hovedombygging gjelder TEK17 for hele bygningen, mens ved vesentlig endring eller vesentlig reparasjon gjelder de relevante kravene for den delen av bygget som blir berørt. Vanlig vedlikehold utløser normalt ikke TEK17.

For røykvarsling er det viktig å forstå at TEK17 først og fremst er et byggeregelverk. Det betyr at forskriften sier noe om hvordan nye løsninger og større oppgraderinger skal prosjekteres og utføres. Samtidig gjelder forskrift om brannforebygging som et minstenivå i alle boliger, også eldre boliger, dersom bygget ikke allerede er underlagt strengere krav fra byggeforskriften det ble godkjent etter.

Hvilke krav til røykvarsler gjelder i boliger?

I TEK17 § 11-12 står det at røykvarslere skal være tilknyttet strømforsyningen og ha batteri som reserveløsning. Dersom det er behov for flere røykvarslere i samme del av bygget, skal de være seriekoblet. I bygg uten strømforsyning kan det brukes batteridrevne røykvarslere.

I veiledningen til TEK17 er det for blant annet eneboliger, to- til firemannsboliger, rekkehus og kjedehus lagt til grunn at røykvarslerne skal dekke kjøkken, stue, sone utenfor soverom og tekniske rom. Det skal være minst én røykvarsler per etasje, og alarmen skal være sterk nok til å gi minst 60 desibel i oppholdsrom og soverom når mellomliggende dører er lukket.

Samtidig må man huske at alle boliger også omfattes av forskrift om brannforebygging. Der står det at eieren skal sørge for brannalarmanlegg eller et tilstrekkelig antall røykvarslere, med minst én detektor eller røykvarsler i hver etasje som dekker kjøkken, stue, sone utenfor soverom og sone utenfor tekniske rom. Alarmen skal kunne høres tydelig i oppholdsrom og soverom når dørene er lukket. DSB presiserer også at nye boliger som regel er omfattet av strengere krav etter plan- og bygningsloven.

Batteridrevne eller nettdrevne røykvarslere?

Forskjellen er i utgangspunktet enkel. En batteridrevet røykvarsler går kun på batteri. En nettdrevet røykvarsler er koblet til byggets strømforsyning, men har batteri som backup hvis strømmen går. Når folk snakker om TEK17 røykvarsler, er det nettopp denne forskjellen de ofte prøver å forstå.

Det er også grunnen til at bygg oppført etter TEK10 og TEK17 ofte har nettdrevne varslere. Både TEK10 og TEK17 bruker samme hovedregel: røykvarslere skal være tilknyttet strømforsyningen og ha batteri som reserve, og hvis det trengs flere varslere, skal de være seriekoblet. Derfor er nettdrevne løsninger svært vanlige i nyere boliger.

I eldre boliger er bildet ofte mer blandet. Der finner man ofte batteridrevne røykvarslere, enten fordi de ble montert etter eldre praksis, eller fordi man har valgt en enklere oppgradering uten å gjøre større inngrep i elanlegget. Det betyr ikke automatisk at løsningen er feil, men det betyr at krav til røykvarsler må vurderes i lys av både byggets alder, hva som allerede er godkjent, og om det er gjort søknadspliktige endringer senere.

Hvorfor har mange nyere boliger seriekoblede røykvarslere?

Seriekoblede røykvarslere betyr at alle varslerne går i alarm samtidig. Hvis en brann starter i stuen, vil også varsleren i gangen eller i etasjen over begynne å pipe. Det gir raskere varsling i hele boligen og er særlig viktig i boliger med flere rom eller flere plan. TEK17 krever seriekobling når det er behov for flere røykvarslere, og det er en viktig grunn til at mange nyere boliger er prosjektert med seriekoblede løsninger.

Her oppstår det ofte en misforståelse. Mange tror at forskriften bestemmer nøyaktig hvordan varslerne skal snakke sammen. Det forskriften faktisk sier, er at røykvarslerne skal være tilknyttet strømforsyning og at de skal være seriekoblet når det trengs flere. Ordlyden sier derimot ikke at seriekoblingen må være løst på én bestemt teknisk måte. Det er derfor riktig å si at forskriften først og fremst regulerer strømforsyning og funksjon, ikke nødvendigvis hvordan varslerne kommuniserer. Dette er en tolkning basert på ordlyden i TEK10 og TEK17.

Hva bør styret i et borettslag være oppmerksom på?

For styremedlemmer er det viktig å skille mellom ansvar i den enkelte boenhet og ansvar i fellesarealer. DSB skriver at styret representerer eier i sameier og borettslag, men at det ofte er mest praktisk at hver sameier eller andelseier selv sørger for røykvarsler og slokkeutstyr inne i egen bolig. Grunnen er at styret ikke uten videre kan kreve adgang til alle boenheter. Samtidig har styret ansvar for røykvarslere og slokkeutstyr i fellesområder, og for fellesinstallasjoner som brannalarmanlegg og sprinkleranlegg. Borettslag og sameier har dessuten plikt til systematisk sikkerhetsarbeid.

I et nyere borettslag kan løsningen dessuten være mer avansert enn bare enkeltstående varslere inne i hver leilighet. DiBKs veiledning beskriver løsninger der detektorer i leilighetene dekker kjøkken, stue og sone utenfor soverom, samtidig som detektorer og alarmorganer også finnes i trapperom, kjeller og loft. For styret betyr det at man bør vite hva som faktisk er prosjektert i bygget: separate røykvarslere, seriekoblede røykvarslere eller et mer samlet brannalarmanlegg.

Hva gjelder i eldre bygg?

Mange eldre bygg har andre løsninger enn nyere bygg. Noen har eldre batteridrevne varslere, noen har fått delvise oppgraderinger, og noen borettslag har en kombinasjon av utstyr inne i leilighetene og tekniske løsninger i fellesarealene. DSB understreker at forskrift om brannforebygging gjelder alle eksisterende boliger og fritidsboliger, men også at dersom boligen opprinnelig er godkjent etter et strengere krav i byggeforskriften, er det dette strengere kravet som fortsatt gjelder.

Oppgraderinger i eldre bygg må derfor ofte vurderes både praktisk og økonomisk. DiBK viser at TEK17 gjelder for nye tiltak på eksisterende bygg, men ikke for rent vedlikehold, og ved hovedombygging gjelder forskriften for hele bygget. DSB presiserer samtidig at tiltak som gir liten sikkerhetsgevinst og koster uforholdsmessig mye, i utgangspunktet ikke er ment å være pålagt som oppgradering. Det er nettopp derfor eldre bygg sjelden bør vurderes helt likt som nye bygg.

Det mest fornuftige i eldre boliger og borettslag er derfor ofte å starte med en kartlegging: Hva finnes i dag, hva er bygget opprinnelig godkjent med, hva gjelder ved eventuelle oppgraderinger, og hva er den mest hensiktsmessige løsningen videre? Det gir et bedre grunnlag enn å anta at alle bygg skal ha nøyaktig samme løsning.

Trygg365 kan hjelpe borettslag med kartlegging av brannvarsling og forslag til løsninger.