Hvilket brannslukningsapparat bør du velge? (Skum vs. pulver)

Å velge riktig brannslukningsapparat er viktig for å beskytte hjemmet ditt mot brann. Det finnes ulike typer slukkere (pulver, skum, CO₂ m.fl.), og hver har sine fordeler og begrensninger. I denne guiden forklarer vi forskjellene på skum- vs. pulverapparat (og litt om CO₂-apparater), diskuterer hvilken størrelse du bør ha (f.eks. 6 kg vs. 2 kg), samt går gjennom gjeldende krav for slukkeutstyr i bolig, vedlikehold, innbytte og kassering. Til slutt får du også noen tips om hvordan du bruker et brannslukningsapparat på riktig måte. Med denne informasjonen kan du gjøre et trygt valg – og sørge for at du har riktig utstyr klart den dagen det trengs. 🔥🧯

Typer brannslukkere: Pulver, skum eller CO₂?

De vanligste typene håndslukkere for hjemmet er pulverapparat og skumapparat. I tillegg finnes det CO₂-apparater, husbrannslanger og nyere varianter som vanntåke og brannspray, men pulver og skum dominerer i norske boliger. Nedenfor ser vi på hvordan hver type fungerer, hvilke brannklasser de dekker, og fordeler/ulemper ved bruk i bolig.

Pulverapparat (ABC-pulver)

Pulverapparat er kjent som den mest effektive og allsidige typen brannslukker for hjemmet. Et ABC-pulverapparat kan slukke branner i både faste materialer (A), væsker (B) og gasser (C). Det gir best slukkeeffekt, et bredt bruksområde, tåler frost, er enkelt å bruke og krever lite vedlikehold. Faktisk er pulverapparatet den eneste vanlige slukkeren som effektivt kan slukke gassbranner – har du f.eks. gasskomfyr eller propan, bør du ha et pulverapparat tilgjengelig. Av disse grunner anbefales pulver som regel som hovedapparat hjemme.

Ulemper: Den store ulempen med pulver er sekundærskadene det kan forårsake. Det fine pulverstøvet trenger inn overalt og er svært vanskelig å rengjøre. Rengjøringskostnadene etter bruk av pulver kan ofte bli høyere enn selve brannskaden. Man anslår f.eks. at skadene fra pulver utgjør rundt 10 000 kr per kilo pulver i en vanlig bolig. Pulver er altså “grisete” å rydde opp, og egner seg dårlig for bruk på sensitivt utstyr som elektronikk. Likevel: ved en voksende brann der liv og verdier står på spill, veier slukkeevnen til pulver tyngre enn ulempene med rengjøring.

Levetid og service: Pulverapparater har lengst holdbarhet av slukkertyper – typisk opptil 10 års levetid før de må byttes eller tas på service. Det anbefales profesjonell kontroll minst hvert 5. år og full service (eller utskifting) hvert 10. år. Ellers krever de lite: et pulverapparat trenger vanligvis bare å snus eller ristes jevnlig (f.eks. hvert kvartal) så pulveret ikke klumper seg. Forbrukerrådet anbefaler å velge minst 6 kg pulver med effektklasse min. 43A / 233B for vanlige husstander – dette sikrer god kapasitet og slukkestyrke.

Skumapparat (AB-skum)

Skumslukkere inneholder vannbasert skum som har både kvelende og kjølende effekt på brannen. Skummet legger seg som en hinne over flammene og blokkerer oksygentilførselen, samtidig som vanninnholdet kjøler ned brannsonen. Skumapparater dekker brannklasse A (faste materialer) og B (væsker) – de er spesielt effektive på flammebranner i væsker (f.eks. bensin, olje), men fungerer også på brann i tekstiler og treverk. En fordel er at skum gir langt mindre skader på inventar enn pulver gjør. Skummet kan tørkes opp eller vaskes bort, og er ikke giftig å få på hud. Derfor gir skumapparat mindre materielle sekundærskader og er et attraktivt alternativ i hjemmet der man vil unngå pulver-søl. Mange velger f.eks. skumslukker på kjøkkenet, der små fettbranner kan slukkes effektivt uten pulver overalt.

Ulemper: Fordi skumvæsken hovedsakelig består av vann, er skumapparater ikke frostsikre. De må oppbevares i plussgrader (som regel over +5 °), ellers kan de fryse og miste funksjonen. Dette gjør skum mindre egnet for uoppvarmede garasjer, kalde hytter eller bilen vinterstid – der er pulver bedre. Skum kan heller ikke slukke gassbranner (klasse C). I tillegg har skumslukkere kortere levetid: de bør kontrolleres eller byttes etter 5 år på grunn av væskens holdbarhet. (Mange skumapparater har faktisk datostempling og utløpsdato.) Skum krever også noe mer jevnlig ettersyn for å sikre at trykkmåler står på grønt osv. Til sist kan skumapparater være litt dyrere i innkjøp enn pulver, for tilsvarende slukkeklasse.

Kapasitet: Ifølge regelverk må et skumapparat være minst 9 liter, eller 6 liter hvis det har minimum 21A i effektklasse, for å likestilles med 6 kg pulver som eneste slokkeutstyr i bolig. Forbrukerrådet anbefaler en skumslukker på minimum 6 liter med klasse min. 27A / 183B for hjemmet. Altså bør du ha en forholdsvis stor skumslukker for at den skal gi tilstrekkelig allround slukkekapasitet. Konklusjon: Skumapparat er et godt valg i boliger – gjerne som supplement til pulver. Det begrenser følgeskader ved småbranner, men siden det ikke tar gass- og el-branner like bredt som pulver, velger mange skum i tillegg til en hovedslukker av pulver.

CO₂-apparat (karbondioksid)

CO₂-slukker (karbondioksid-apparat) inneholder komprimert kullsyregass. Ved bruk strømmer CO₂ ut gjennom dysen og fortrenger oksygenet rundt flammene, slik at brannen kveles. CO₂ er et rent slokkemiddel som fordamper helt – det legger ikke igjen noe pulver eller væske. Dermed forårsaker det ingen sekundærskader på utstyr eller overflater, noe som er viktig i f.eks. serverrom, el-tavler eller på dyr elektronikk. Et CO₂-apparat er særlig effektivt mot væskebranner (B) og branner i elektrisk utstyr, siden gassen trenger inn overalt uten å lede strøm og uten å ødelegge det som slukkes. Det er også frostsikkert (CO₂ oppbevares i trykktank) og kan brukes i kulde. Vanlige størrelser er mindre enn pulver/skum – typisk 2 kg eller 5 kg CO₂.

Begrensninger: CO₂-apparater anbefales normalt ikke som hoved brannslukker i bolig. Årsaken er at de ikke egner seg mot klasse A-branner i tre, tekstiler o.l. – den kalde gass-strålen kan tvert imot blåse brennende materialer og glør rundt og spre ilden. I tillegg har CO₂ null kjøleeffekt, så selv om flammene kveles kan varme emner antenne igjen (etterslokkning trengs ofte). Mot en vanlig boligbrann i møbler eller vegger vil en CO₂-slukker derfor komme til kort. Den må aldri brukes på fett/frityrbranner i gryter (klasse F), da den kan sprute brennende olje rundt. Under bruk blir utstrømmende CO₂ iskald (–78 °C); man må unngå kontakt med huden (fare for frostskader) og ikke holde i metalltuten. I små rom er det også kvelningsfare for brukeren – sørg for ventilasjon etter bruk.

Bruksområde: CO₂-apparat passer best som supplement der man har mye elektrisk utstyr, f.eks. på kontor, verksted, PC-rom eller i garasje (batteribranner dekkes riktignok ikke av CO₂). Gjerne kombiner CO₂ med en annen type slukker i nærheten. Oppsummert vil pulver eller skum dekke de fleste behov i en bolig, mens CO₂ kan vurderes ekstra for spesielle risikoer.

Sammenligning av pulver vs. skum vs. CO₂

Nedenfor er en tabell som oppsummerer noen viktige egenskaper ved pulver-, skum- og CO₂-slukkere:

Tabell: Kort sammenligning av egenskapene til pulver-, skum- og CO₂-slukkere. Merk at brannteppe eller spesialslukkere (f.eks. våtkjemikalie for frityrbranner) kan være nyttige tillegg, men de bør ikke erstatte en vanlig håndslukker i hjemmet. Sjekk alltid merkingen på apparatet for nøyaktig hvilke klasser det dekker, da dette kan variere noe med produsent.

Lovkrav: Hva må du ha av slukkeutstyr i bolig?

I Norge er det påbudt ved lov å ha minst ett fungerende slokkeutstyr i enhver bolig og fritidsbolig. Forskrift om brannforebygging (§ 7) lister opp alternativene du kan velge mellom:

• Husbrannslange – formfast brannslange (min. 10 mm diameter) fast tilkoblet vannettet.

• Pulverapparat – minst 6 kg med ABC-pulver.

• Skum-/vannapparat – minst 9 liter (eventuelt 6 liter skum med 21A effektivitetsklasse).

• Annet manuelt slokkeutstyr med tilsvarende slokkeeffekt (for eksempel kan en 6 liter skum (min. 21A) likestilles med 6 kg pulver).

Det holder altså med ett av disse i en bolig, i lovens forstand. Myndighetene stiller ingen krav om både og – enten brannslange eller brannslukningsapparat er minimum. Likevel anbefales det i praksis å ha flere slukkere for bedre dekning: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler minst ett slokkemiddel per etasje i boligen. Også røykvarsler er selvfølgelig påbudt (minst én per etasje, og helst flere seriekoblede).

For de fleste vil et 6 kg ABC-pulverapparat tilfredsstille lovkravet og gi best allround sikring. Alternativt kan en stor 9 liters skumslukker benyttes, men husk da å verifisere at den har tilstrekkelig effektklasse (minst 21A). Hytter og fritidsboliger følger samme krav – men hvis hytta ikke har innlagt vann (dvs. ingen fast brannslange), må du ha et bærbart apparat (pulver eller skum) stående der. For uisolerte hytter på vinterstid er pulver å foretrekke siden skum kan fryse.

Oppsummert: Du må ha minst én brannslukker eller husbrannslange i boligen din. I praksis anbefales en 6 kg pulverslukker som standardløsning for å dekke alle typer branntilløp. Har du i stedet skum, sørg for riktig størrelse og vær obs på frost. Gjerne ha mer enn minimum – eksempelvis én slukker i hver etasje og både på soverom og kjøkken for rask tilgang.

Hvor mange og hvor store brannslukkere bør man ha?

Antall: Hvor mange slukkere du trenger avhenger av boligens størrelse og planløsning. I en liten leilighet eller et lite hus kan én brannslukker dekke behovet. Da bør den plasseres lett tilgjengelig, for eksempel i entréen eller på soverommet (mer om plassering nedenfor). Bor du derimot i et større hus, bør du ha minst to apparater: typisk ett i hver etasje, eller én på soveromsgangen og én nær kjøkken/oppholdsrom. En tommelfingerregel er minst én slukker per etasje, og gjerne nær soverommene – slik kan du alltid nå en slukker raskt ved brann om natten.

Plassering: Tenk gjennom hvor brannfaren er størst og hvor det er naturlig å gripe etter en slukker. Mange plasserer hovedapparatet på soverommet eller i gangen utenfor soverom – da har man slukkeren for hånden hvis brann skulle oppstå om natten, slik at man kan slukke seg vei ut til evakuering. I tillegg er kjøkkenet et utsatt sted (matlaging, fettbrann etc.), så det er lurt å ha en slukker i nærheten der også. Et forslag er å ha pulverapparat på soverommet og skumapparat på kjøkkenet. Da har du pulverets effektivitet om natten (allsidig slukking i tilfelle større brann), og skum tilgjengelig til mindre branner på dagtid – noe som kan begrense materielle skader. Husk at hvis apparatet plasseres inne i et skap eller skjenk, bør skapdøren merkes tydelig med “Brannslukker” så alle vet hvor den står. Apparatet må stå synlig og lett tilgjengelig, ikke gjemt bak masse rot. Kort fortalt: én slukker per etasje, og vurder kombinasjon av pulver og skum for optimal sikring.

Størrelse på apparatet: For vanlige boliger er 6 kg (pulver) eller 6–9 liter (skum) standardstørrelsen, og disse gir tilstrekkelig slukkeeffekt. Større apparater på 9–12 kg finnes, men disse blir svært tunge å håndtere for folk flest – det er viktig at man orker å løfte og bruke slukkeren i en stresset situasjon. Derfor anbefales 6 kg som et godt kompromiss (lett nok å bære, men stor nok effekt). Små apparater på 1, 2 eller 3 kg brukes mest som tillegg (for eksempel i bil, båt, campingvogn eller ved peisen). Et 2 kg apparat alene vil ha begrenset slokkeevne og tømmes på få sekunder, så det bør ikke være ditt primære apparat hjemme. Likevel kan det være fornuftig å ha ekstra slukkere i enkelte rom: f.eks. en liten aerosol-basert brannspray eller 2 kg skum under kjøkkenbenken for raske inngrep, i tillegg til hovedapparatet. For eldre personer eller andre som kan slite med tunge løft, kan man vurdere å anskaffe to mindre apparater fremfor ett stort – da kan de bruke en lettere slukker ved behov (men husk igjen at to 3 kg apparater ikke gir samme effekt som én 6 kg, så dette er en sekundærløsning).

Vedlikehold og kontroll av brannslukningsapparat

En brannslukker må holdes i god stand for å fungere når det gjelder som mest. Heldigvis krever boligapparater lite daglig vedlikehold, men jevnlig egenkontroll er viktig. Her er noen tips for vedlikehold:

• Sjekk trykkindikatoren: Se på manometeret (trykkmåleren) om pilen står på grønt felt. Gjør dette flere ganger i året – gjerne hvert kvartal eller minst halvårlig. Er trykket for lavt (pilen på rødt), må apparatet til service eller byttes.

• Visuell sjekk: Kontroller at apparatet er intakt og uskadd. Er sikringssplinten og plomberingen på plass?Er slangen hel uten sprekker? Er beholderen fri for bulker, rust eller lekkasjer? Apparatet skal stå oppreist, synlig og lett tilgjengelig – ikke blokkér det.

• Pulverapparat: Vend og rist på pulverapparatet noen ganger i året (f.eks. hver 3. måned). Pulveret kan over tid pakke seg og klumpe, men ved å snu apparatet på hodet og tilbake ristes pulveret løst. (Gjør gjerne dette utendørs, i tilfelle noe skulle løsne utilsiktet.) Man kan holde øret inntil apparatet og høre om pulveret “rinner” når man vender det.

• Skumapparat: Pass på at skumslukkeren ikke utsettes for frost. Om vinteren bør skumapparater i uoppvarmede deler av huset flyttes til oppvarmet rom. Kontroller også skumvæskens utløpsdato hvis oppgitt.

• Årlig kontroll vs. service: I næringsbygg skal brannslukkere kontrolleres årlig av fagperson, men i privatbolig holder det at du selv sjekker jevnlig. Likevel anbefales det å levere apparatet inn til sertifisert service hvert 5. år. Service innebærer grundig kontroll, eventuelt etterfylling eller utskifting av deler. Etter 10 år fra produksjonsdato (eller siste service) bør apparatet som hovedregel byttes ut eller gjennomgå full service. Skumapparater har kortere anbefalt intervall (ofte 5–-8 år). Sjekk etiketten på apparatet for dato for neste service eller utløp.

• Etter bruk: Husk at enhver utløsning av en brannslukker (selv om bare et kort spray) vil medføre at forseglingen brytes og trykket ofte gradvis lekker ut. Du bør derfor få etterfylt eller byttet apparatet etter bruk, selv om det fortsatt er noe igjen. Ikke “prøvespray” apparatet unødvendig – bruk testfunksjoner anbefalt av leverandøren eller la fagfolk gjøre trykktest.

Når du gjennomfører egenkontroll, kan du bruke en sjekkliste som over. Mange velger en fast dag for årlig sjekk – for eksempel 1. desember (som er Røykvarslerdagen) for å huske det. Da kan du kombinere det med batteriskift i røykvarslerne. Et velholdt apparat varer lenger og gir trygghet for at det fungerer når du trenger det.

Innbytte, bytte og kassering av gamle apparater

Ingen brannslukkere varer evig. Enten etter utløpt levetid (typisk 5–10 år) eller etter bruk må de kasseres eller byttes ut. Her er det du trenger å vite om innbytte og kassering:

• Levetid og utskifting: Som nevnt har pulverapparater en forventet levetid på maksimalt ~10 år før de bør fornyes, mens skum ofte byttes innen 5 år. Apparatet har gjerne et produksjonsår trykket inn, og noen har også en utløpsdato. Gamle apparater kan miste trykket eller funksjonen over tid (selv uten å ha vært brukt). Å bruke et utgått eller gammelt apparat kan bety redusert effekt. Derfor: pass på alderen, og planlegg å bytte ut apparatet når det nærmer seg utløp eller hvis du er usikker på tilstanden.

• Hvordan kvitte seg med et apparat? Ikke kast brannslukkere i restavfallet! Tomme eller utdaterte apparater skal leveres som farlig avfall på en betjent gjenvinningsstasjon. For privatpersoner er det som regel gratis å levere inn kasserte brannslukkere. Grunnen er at apparatet inneholder trykksatt gass og kjemikalier, som må håndteres forsvarlig. Ved gjenvinning blir slukkemiddel og metall behørig tatt hånd om – ofte kan metallet materialgjenvinnes, og pulver/skum destrueres. Kort sagt: Lever gamle slukkere til din lokale miljøstasjon eller gjenvinningsanlegg; de vet hvordan det skal behandles.

• Innbytteordninger: Visste du at du kan få pant for gamle brannslukkere? Flere forhandlere og kjeder tilbyr innbytte for å fremme gjenbruk. For eksempel har Jernia en ordning der man kan levere inn sin gamle 6 kg brannslukker i butikken og få 100 kr i rabatt på en gjenbrukt (service-renovert) brannslukker. Lignende innbytteordninger finnes hos andre – noen gir prosentavslag på ny slukker. Dette er vinn-vinn for deg og miljøet: du får rabatt på ny (eller resertifisert) slukker, og den gamle blir sendt til kontroll og gjenbruk eller forsvarlig gjenvinning. Sjekk med din lokale jernvarehandel eller brannvernbutikk om de tilbyr innbytte av brannslukkere.

• Resirkulert slukker? Ja, det er faktisk kommet tjenester som gjenbruker brannslukkere. Firmaet Miljø Norge har for eksempel lansert “Slåkke”–brannslukkere som er brukte apparater de har samlet inn, kontrollert, etterfylt og sertifisert på nytt. Disse selges “som nye” med garanti, ofte til litt lavere pris enn helt nye, og sparer miljøet for avfall. Som kunde kan du få slike ombrukte slukkere levert på døra og returnere din gamle samtidig. Dette er et flott initiativ for sirkulær økonomi og sikkerhet.

• Kassert = farlig avfall: Hvis apparatet ditt ikke kan gjenbrukes (f.eks. skadet, veldig gammelt eller etter reell brann), vil det gå til miljøsanering. Brannslukningsapparater som ikke er i god nok stand for resertifisering, demonteres; pulver/innhold destrueres ved høyforbrenning, og metallet gjenvinnes. Du trenger ikke tenke på detaljene her – bare sørg for å levere det inn riktig sted.

Tips: Ikke vent med å bytte ut slukkeren til den er helt ubrukelig. Ta vare på apparatet så lenge som mulig, men vær proaktiv: har det stått ubrukt i nærmere 10 år, så kan du like gjerne levere det inn og skaffe et nytt. Din og familiens sikkerhet er verdt de noen hundrelappene et nytt apparat koster, særlig når man ofte får litt igjen på innbytte.

Slik bruker du et brannslukningsapparat riktig

Det hjelper lite å ha riktig utstyr hvis man ikke vet hvordan det brukes i en nødsituasjon. Derfor: Hvordan bruker man et brannslukningsapparat? Her er en enkel fremgangsmåte å memorere – gjerne øv mentalt på dette, så du er forberedt ved brann:

1. Trekk ut sikringssplinten: Dette er den lille metalldelen (ofte med en ring) som hindrer at apparatet utløses ved et uhell. Trekk splinten helt ut før du begynner å slokke.

2. Sikt mot flammens base: Hold slangen/dysen og pek den mot bunnen av brannen, ikke toppen av flammene. Det er ved roten av ilden du må angripe for å kvele den. Hold apparatet i mer eller mindre loddrett posisjon.

3. Trykk inn håndtaket (avfyr): Klem inn utløserhåndtaket for å starte slukkingen. Noen apparater har en slags trykknapp i stedet – aktiver denne i henhold til bruksanvisningen.

4. Fei over området: Mens du har konstant trykk på, sveip strålen sideveis frem og tilbake over flammene. Beveg dysen rolig slik at slokkemiddelet dekker hele brannområdet. Fortsett til du ser at flammene gir seg. NB: For pulver og CO₂ er effektiv rekkevidde typisk 2–3 meter, så ikke stå for langt unna. Ca. 2 meters avstand er fint – nært nok til treff, men ikke så nært at du brenner deg.

5. Vær rask, men kontrollert: Tøm apparatet hurtig og stødig. De fleste håndslukkere tømmes helt i løpet av under 20 sekunder med kontinuerlig bruk, så ikke sløs tiden – begynn slokking umiddelbart når du er på plass. Jo raskere du får dempet ilden, jo mindre rekker den å spre seg.

6. Når flammene er borte: Stopp opp og observer. Er brannen virkelig slokket? Hold øye med brannstedet i flere minutter for å sikre at det ikke blusser opp igjen. For sikkerhets skyld kan du spre ut litt mer slokkemiddel over glør eller varme punkter (husk at CO₂ ikke kjøler, så der kan gjentennelse skje).

7. Varsle og evakuer om nødvendig: Din sikkerhet kommer først. Om du ser at du ikke klarer å slukke brannen raskt, varsle andre i huset og kom deg ut. Rop “Brann!”, få alle til å evakuere, og ring brannvesenet (110) så snart du er i trygghet. Ikke sett deg selv i livsfare for å prøve å slokke en større brann alene. Selv hvis du har slukket brannen: meld fra til brannvesenet om hva som skjedde, i tilfelle etterslukking eller kontroll er nødvendig.

8. Etter hendelsen: Ikke forlat stedet med én gang en brann er slokket. Vent og følg med en stund. Sørg for god utlufting hvis du brukte CO₂ (mye gass i et lukket rom kan være farlig å puste i). Og husk å få etterfylt eller erstattet det brukte brannslukningsapparatet så snart som mulig, i tilfelle det skulle oppstå brann igjen.

Ovenfor kan du huske stikkordet P.A.S.S. (fra engelsk Pull, Aim, Squeeze, Sweep – Trekk splint, Sikt, Trykk, Fei) for de fire første punktene. Ta gjerne en gjennomgang med hele husstanden: vis dem hvor slokkeren står, og gå gjennom bruksmåten. Mange har aldri avfyrt en brannslukker før – så usikkerhet og panikk kan fort oppstå i en ekte brannsituasjon. Jo bedre forberedt man er, jo større sjanse for å slokke brannen trygt.

(Et ekstra tips: For fettbrann på komfyren (f.eks. frityrolje) bør man ikke bruke vann eller pulver, da dette kan spre ilden. Bruk heller et brannteppe over kasserollen, eller en spesialslukker (f.eks. skum/spray beregnet for klasse F). Kvel flammen ved å dekke til, og kjøl ned.)

Oppsummering og anbefaling

Pulver eller skum? Valget kommer an på dine behov, men for de fleste anbefales pulverapparat som hovedslukker i bolig, siden pulver dekker flest typer branner og har høyest effekt. Et 6 kg ABC-pulverapparat oppfyller myndighetenes krav alene og fungerer i kulde, og det kan brukes mot nesten alt – treverk, tekstiler, bensin, gass osv. Ulempen er støvet, så har du mulighet kan du i tillegg skaffe et skumapparat. Skumslukkeren kan brukes på mindre branner (f.eks. i startfasen på kjøkkenet) for å unngå unødig pulvergris, og den slukker væskebranner veldig effektivt. Ideelt sett utstyrer man hjemmet med både pulver og skum, plassert på strategiske steder – da er du forberedt på det meste. CO₂-apparat er ikke anbefalt som eneste brannslukker, men kan vurderes som et supplement for spesielle formål (f.eks. verne elektronikk)

Oppfyll lovkravene: Sørg for at du har minst én godkjent slukker eller husbrannslange i boligen til enhver tid. En 6 kg pulverslukker er ofte det enkleste valget. Har du bare skum, kontroller at den oppfyller minimumskrav (9 L eller 6 L/21A) I tillegg – ikke glem røykvarslere! Ingen brannslukker kan erstatte tidlig varsling, så ha fungerende røykvarslere i alle oppholdsrom og test dem jevnlig.

Vedlikehold: Følg med på apparatene dine. Et brannslukningsapparat står ofte urørt i mange år – da er det lett å glemme det. Lag rutine for egenkontroll (trykk, plombere, riste pulveret osv.), og ikke nøl med å bytte ut apparatet dersom det er gammelt eller usikkert. Ha også som vane å “friske opp” kunnskapen om bruk av apparatet med jevne mellomrom.

Din sikkerhet og trygghet er viktigst. Investér i kvalitetsutstyr og hold det i stand – det kan redde liv og verdier. Trenger du nytt slukkeutstyr eller råd? Trygg365 tilbyr et bredt utvalg av sertifiserte brannslukningsapparater (pulver, skum m.m.) og annet brannvernutstyr. Ta en titt på vårt sortiment av brannslukkere hos Trygg365 for å finne riktig løsning for ditt hjem. Vær forberedt og hold deg trygg! 🔒🔥